Krisepakken mot høye strømpriser er en dårlig idé

Med sin nye krisepakke vil staten dekke halve strømprisen (over et visst nivå). Dette høres jo ut som en god løsning, men er det egentlig det? Professor Kjetil Bjorvatn stiller spørsmålet i en kronikk i Aftenposten.
Med sin nye krisepakke vil staten dekke halve strømprisen (over et visst nivå). Dette høres jo ut som en god løsning, men er det egentlig det? Professor Kjetil Bjorvatn stiller spørsmålet i en kronikk i Aftenposten.
Kronikk

15. desember 2021 13:53

Krisepakken mot høye strømpriser er en dårlig idé

Regjeringen burde brukt kontantstøtte for å skape en rettferdig fordeling, skriver professor Kjetil Bjorvatn i Aftenposten.

Strømprisen er fordoblet i forhold til i fjor, og mange sliter med strømregningen. Det har oppstått et krav om at myndighetene må gjøre noe. Det mest opplagte tiltaket er å gjøre noe med strømprisen, siden dette er kilden til problemet.

Og dette har regjeringen gjort. Med sin nye krisepakke vil staten dekke halve strømprisen (over et visst nivå). Dette høres jo ut som en god løsning, men er det egentlig det?

Økonomisk teori gir et klart svar på dette spørsmålet, og det svaret er: Nei.

Løsningen er urettferdig, dårlig for miljøet og dessuten ikke så virkningsfull som man kanskje skulle tro.

Unge folk på gaten

Raskare i arbeid med enkle planar

Ein enkel plan for kvardagsvanar kan hjelpa unge arbeidsledige inn i arbeidslivet, skriv professor Kjetil Bjorvatn og forskingsassistent Anne Karen Guro Hadland i BT.

Mindre effekt enn du skulle tro

Et grunnleggende problem med en prisstøtte er at de som bruker mest, får mest. De med store boliger får mer enn de med små boliger. Og de som ikke er så flinke til å spare strøm, får mer enn de som er flinke til å spare strøm. Dette er ikke rettferdig.

Dessuten er det dårlig miljøpolitikk. En prisstøtte svekker husholdningenes motivasjon til å redusere strømforbruket. Høyere strømforbruk i Norge betyr at vi har mindre vannkraft til overs som kan erstatte kullkraft på kontinentet. Dette er dårlig nytt for alle, også for oss, siden klimautslipp ikke kjenner landegrenser.

En prisstøtte på strøm vil dessuten ha mindre effekt på strømregningen enn du kanskje skulle tro. Hvorfor det? Jo, nettopp fordi en slik støtte gjør det mindre viktig for den enkelte å redusere forbruket. Og når etterspørselen går opp, så går prisen opp.

Dette er nærmest en økonomisk lov. Den høye markedsprisen vi ser i dag, vil altså bli enda høyere. Og da hjelper det plutselig ikke så mye med halv pris lenger!

F.v. Ingvild Fossgard Sandøy (professor ved UiB), Ottar Mæstad (direktør ved CMI), Kjetil Bjorvatn (professor ved NHH), Espen Villanger (forskningsleder ved CMI) og Hilde Selbervik (forskningsleder ved CMI) er pådriverne bak Development Learning Lab og har utviklet konseptet Foto: Eivind Senneset

Åpner nytt senter for bedre resultater i utviklingspolitikken

Hvert år investeres det enorme summer i utviklingsprogrammer, men hvor effektive er de egentlig? Det skal Development Learning Lab gi svar på.

Hvor stor prisøkningen på strøm blir, avhenger av produksjonskostnadene. Men i et marked som er presset slik som dagens kraftmarked, med lite reservekapasitet og hvor man kanskje må fyre opp et oljekraftverk i Sverige for å dekke etterspørselen, så kan økningen i produksjonskostnadene bli høy.

Kontantstøtte gir større valgfrihet

En langt bedre løsning på problemet som de høye strømprisene skaper, er å gi en kontantstøtte. For eksempel i form av økt bostøtte, penger på konto eller et gitt kronebeløp i fratrekk på strømregningen. Det viktige her er at støtten er en gitt sum og ikke øker med strømforbruket.

Med en kontantstøtte så gir man mulighet for dem som vil ha panelovnene på dag og natt til å ha det, selv om strømprisen er høy, men samtidig gis det noe ekstra til dem som ønsker å gjøre en innsats for å redusere strømforbruket (de beholder pengene og sparer dessuten på strømregningen).

Større valgfrihet for husholdningene, altså, og det er bra.

Rettferdig fordeling

I forhold til prisstøtte gir kontantstøtte også en miljøgevinst, siden den i sterkere grad motiverer folk til å spare strøm. På samme måte blir heller ikke kontantstøtten i samme grad spist opp av en høyere markedspris på strøm, siden det er god grunn til å tro at etterspørselseffekten og dermed prispresset blir langt mindre.

nhh

Fem nye meritterte undervisere

NHH har fått fem nye meritterte undervisere. De fem forskerne kommer fra ulike fagmiljøer ved Norges Handelshøyskole.

Og til sist vil en kontantstøtte også kunne utformes på en mye mer rettferdig måte enn en prisstøtte, for eksempel ved å gi et større kontantbeløp til dem med små boliger enn dem med store, altså omvendt av det som regjeringens nye krisepakke legger opp til.

Den generelle innsikten fra økonomisk teori: La prisene være i fred, og bruk kontantstøtte for å skape en rettferdig fordeling!

Kronikken var først publisert i Aftenposten 15. desember 2021.