Svenskers norgespendling ga nedgangstider i hjemkommunene

Kronikk

14. desember 2022 10:32

Svenskers norgespendling ga nedgangstider i hjemkommunene

Svenske grensekommuner var de store taperne da svenske arbeidstagere flokket seg til Norge for å tjene mer penger på midten av 2000-tallet.

Du møtte helt sikkert på en svenske eller flere da du var på butikken, puben, på legevakten eller i skibakken på midten av 2000-talet. Tallene viser at antall svensker som jobbet i Norge mer enn doblet seg fra 2005 til 2009, fordi Norge hadde en usedvanlig sterk oppgangsperiode som gjorde det lukrativt med norsk lønn sammenlignet med svensk.

Svenskene flyttet til mange ulike steder i Norge, men det var spesielt populært å pendle i grensekommuner, fordi man da kunne kombinere en bedre betalt jobb på norsk side med å bo på den svenske siden hvor varer og tjenester var billigere.

fengsel, av Helge Skodvin

Friskere etter fengsel

Den mentale helsen hos innsatte og partnerne deres er mye bedre etter løslatelse fra fengselet enn den var før fengselsoppholdet, skriver NHH-professor Katrine V. Løken i DN.

I et nytt arbeidsnotat jeg har sammen med NHH-kollegaene Sam Dodini og Alexander Willen, viser vi at svenske grensekommuner i denne perioden opplevde at:

  • bedrifter gikk konkurs
  • befolkningen krympet (folk som ikke hadde mulighet til å dra til Norge av ulike grunner flyttet mer til andre deler av Sverige)
  • inntektsforskjellene gikk opp (fordi folk i den øvre delen av inntektsfordelingen nå fikk høyere lønn fra Norge).
  • befolkningen stemte frem politiske partier som hadde som hovedagenda å opprettholde og styrke velferdsstatstjenester.

I norske grensekommuner, derimot, tjente næringslivet på å kunne ansette produktive, men noe billigere arbeidskraft fra Sverige. For det aller meste kom dette i tillegg til de som allerede jobbet i bedriftene, men det ble litt tøffere konkurranse for de best betalte jobbene, noe som førte til lavere lønninger for de best betalte jobbene, og dermed mindre ulikhet.

Befolkningen i norske grensekommuner begynte å stemme mer på partier som var mot EU og arbeidsintegrering.

Elever. Photo by Max Fischer, pexels.com

På tide å prioritere varm skolemat til alle elever i Norge

Tilgang på varm skolemat førte til at svensker ble høyere, tok mer utdannelse og ble rikere, skriver NHH-professor Katrine V. Løken i DN.

I forskningsarbeidet ønsker vi å isolere effekten av økt konkurranse fra Norge på den svenske siden. Vi ser derfor spesielt på grensekommuner og pendlere, siden geografien sterkt begrenser hvilke kommuner som påvirkes av pendling. Vi sammenligner grensekommunene med lignende kommuner lenger unna grensene, hvor det ikke var mulig for befolkningen å pendle på grunn av lange avstander. Vi kontrollerer derfor for alt annet som skjer i denne perioden, men som påvirker alle kommuner på samme måte, for eksempel generell arbeidsinnvandring, generelle økninger i lønn for alle osv.

Vi viser at effektene på grensekommunene og befolkningen i disse kommunene virket gjennom hva den økte konkurransen om arbeidskraft fikk å si for bedriftene. Svenske bedrifter som hadde markedsmakt før norgessjokket – det vil si at det var få andre bedrifter som konkurrerte om arbeidskraften, slik at de kunne betale arbeidskraften mindre enn den var verdt – begynte å betale arbeidstagerne sine mer lønn. Likevel mistet de en del produktiv arbeidskraft, fordi lønningene i Norge økte mer enn de selv hadde mulighet til å gi uten å gå konkurs.

Katrine V Løken

Tapt trivsel og livskvalitet kostet oss mer enn de rene økonomiske tapene fra nedstengningen

Det kostet samfunnet minst 13 milliarder kroner i måneden at smitteverntiltakene hindret livsutfoldelsen. Da har vi verdsatt tapet til beskjedne 75 kroner per dag for hver av de berørte.

Disse svenske bedriftene endte derfor opp med å betale mer for mindre produktiv arbeidskraft.

For bedrifter som var i markeder som allerede hadde tøff konkurranse om arbeidskraft før sjokket, var det lite rom for å øke lønningene. Dermed ble konkurransen fra Norge for tøff. En betydelig andel av bedriftene gikk konkurs.

Dette fikk ringvirkninger for kommunene hvor mange mistet jobben og flyttet til andre steder i Sverige (dersom jobb i Norge ikke var et alternativ).

De negative effektene på svenske kommuner er derfor drevet av endringer i bedriftenes vilkår. Dette viser at vilkår for bedrifter er et viktig premiss for å opprettholde bosetning i kommuner.

I et litt videre perspektiv tyder funnene i studien vår på at endringer i vilkår for konkurranse om arbeidskraft kan endre kommuner for lang tid. Implikasjonene av dette for ulikhet kan være komplisert å forutsi.

Økt konkurranse om arbeidskraft førte for eksempel til økt ulikhet i grensekommuner på svensk side og redusert ulikhet i grensekommuner på norsk side, gjennom veldig ulike mekanismer

Økt pendling fra Sverige til Norge førte også til at politiske preferanser endret seg på begge sider, i retning av partier som ønsket å begrense (konsekvensene av) den sterke pendlermigrasjonen.

Dette viser at konkurranse i arbeidsmarkedet er en viktig driver for endringer i politiske strømninger.

Kronikken var først publisert i Dagens Næringsliv 14. desember 2022.